Dtecto AS ble etablert etter innspill fra transportbransjen som ønsket et system for registrering av karosseriskader.
Etter inspeksjon på bussverksted og intervju med bussjåfører og ledere ble det avdekket ytterligere behov for å registrere steinsprut på frontrutene. Vi utviklet deretter vår første prototype for å synliggjøre idéen om sensorer for transportbransjen.
Som første prosjekt bygget vi om en fjernstyrt buss som ble utstyrt med sensorer og elektronikk for trådløs kommunikasjon.
Bussen var oppladbar og kommuniserte med en pc i nærheten via blåtann.
Et enklere pc-program ble laget for å vise måledata og se hvor mye kjøring, stopp, kollisjon og andre hendelser påvirket sensorene.
Prosjektet ble demonstrert og solgt til Boreal som ble vår første kunde og partner for videre testing.
Under besøk på Boreal sitt verksted og samtale med servicepersonell fikk vi flere gode innspill til behovet for sensorer.
Planen om utvikling av karosserisensorer ble dermed utvidet til å omfatte steinsprutdeteksjon i tillegg. Vi begynte deretter jobben med patentering av våre idéer i samarbeid med Curo patentbyrå.
I starten hadde vi flere runder med testing av sensorer for deteksjon av steinsprut og karosseriskader. Valg av teknologi for utvikling, testing av alternative løsninger for deteksjon og logging av måledata som ble analysert og brukt som videre grunnlag.
Etter utvikling med elektronikk for kommunikasjon, programvare for dataanalyse, sensor for deteksjon og mer, hadde vi endelig et ferdig produkt for lansering.
Det ferdige systemet (se bilde) ble koblet til 12 eller 24V for drift, samt en nettverksruter på bussen for kommunikasjon og overføring av måledata. Selve sensoren var kablet fra kommunikasjonsboksen.
Systemet ble også utvidet til å rapportere hendelser direkte via epost til oppgitt mottaker.
Etter utvikling og testing av første prototype på et komplett sensorsystem begynte vi produksjon av en serie sensorer for installasjon på kjøretøy.
For installasjon på valgte buss ble sensoren plassert i frontruten og signalkabel skjult under panelene og trukket bakover til et teknisk rom (luke) bak sjåføren.
Det var en tidkrevende prosess med installasjon og testing, og hele runden tok ca. 3 timer per kjøretøy.
Sensoren som ble montert i frontruta var fintfølende for feilinstallasjon, og måtte monteres riktig for å rapportere måledata som ønsket.
Det var derfor en fordel at vi selv tok installasjon og testing slik at systemet rapporterte mest mulig korrekt.
Etter produksjon begynte vi installasjon på flere busser som gikk i rutetrafikk i Trøndelag. Under drift opparbeidet vi oss verdifull erfaring med tilbakemelding og logging fra sensorer i kjøretøy som rullet langs veiene.
Under installasjon viste det seg at flere av bussene ikke var mulig å trekke kabling og montere elektronikk på samme måte som først planlagt. Flere av bussene vi hadde planlagt å montere systemet i viste seg å ha variabel tilgang til internett, og enkelte wifi-rutere var frakoblet eller manglet fungerende SIM-kort.
Bilde fra noen av bussene vi installerte sensorer i:
Under drift oppdaget vi også enkelte problemer med ustabil strømtilførsel, støy og manglende måledata fra sensoren i frontruta på grunn av lang kabling til resterende elektronikk og mer. Vi løste opp flere av problemene underveis med forbedrede strømkontakter, redusert lengde på kabling, nye SIM-kort og mer.
Totalopplevelsen og arbeidet med produksjon, installasjon og drift av systemet var at det fungerer og rapporterer, men det var ikke kostnadseffektivt nok for en større produksjon og utrulling.
Kostnadene med innkjøp av elektronikk og tiden det tok å lage hvert enkelt system var langt over budsjett selv etter flere optimaliseringer med reduksjon i kostnader og tidsbruk. I tillegg kom installasjonstiden på 2-3 timer per kjøretøy og usikkerheten rundt hvilke kjøretøy som var egnet å installere systemet i. For flere av bussene måtte vi melde pass ettersom de var uegnet for planlagt installasjon.
Dette dannet grunnlaget for beslutningen om å videreutvikle sensorsystemet til et mye mer kompakt produkt som kunne produseres mer kostnadseffektivt, egne seg bedre for masseproduksjon, og være uavhengig av annen infrastruktur i bussene.
Etter innspill fra flere potensielle kunder var det et ønske om at sensorene kunne installeres på flere typer kjøretøy uten behov for ekstra plass til kabling og elektronikk.
Etter innhenting av kapital gjennom en emisjon, samt innvilget lån og støtte fra Innovasjon Norge kunne vi høsten 2020 endelig begynne utvikling av et helt nytt system fra bunnen av.
Med erfaring fra første versjon måtte vi finne mer stabile sensorer for deteksjon av steinsprutskade, nye prosessorer og elektronikk som kunne integreres i en mindre innkapsling. Det ble også laget en ny løsning for strømdrift i sensoren.
En helt ny steinsprutsensor med innebygget GPS og direkte oppkobling mot mobilnettverket ble utviklet. Komponenter på rull for maskinell lodding ble innkjøpt, og en mindre serieproduksjon ble igangsatt med god hjelp fra CTM Lyng i Vanvikan.
Vi hadde nå endelig en rimeligere og mer funksjonell sensor som var montasjevennlig og kunne monteres i langt flere typer kjøretøy enn busser, som var vårt opprinnelige marked.
Etter produksjon hos CTM Lyng ble kretskortene påloddet resterende komponenter, påmontert antenner, montert i ny plastinnkapsling, koblet opp og testet i kjøretøy.
De nye sensorene ble testet både på kontoret og under kjøring, og rapporteringen var stabil og pålitelig såfremt de befant seg i friluft. Utfordringene startet derimot når sensoren kom inn i lengre tunneler. Verken programmering eller endring av komponenter hjalp, men til slutt ble problemet løst ved endring av Firmware (programvare) fra en komponentleverandør.
Installasjon og bruk av den nye sensoren var nå langt mindre sensitiv og gav mer korrekt rapportering.
Sensoren kunne lett monteres av brukeren som en vanlig bombrikke, uten behov for ekstern bistand for korrekt installasjon.
De nye komponentene som rapporterte hendelser viste seg å fungere bedre enn forventet i drift, og måledata ble nå mer pålitelig.
Det var også utfordringer rundt korrekt posisjonering og oppkobling til mobilnettverket når testingen skjedde over landegrensene. Etter hvert ble problemene erstattet med nye løsninger og rapportering fra sensorene ble stadig mer stabil.
Første versjon av adminsystemet ble driftet på en intern server på kontoret, men nå ble alt utviklet for en ekstern skyløsning med kontinuerlig backup og drift hele fem plasser i verden.
I samarbeid med et eksternt byrå ble det laget skisser til hvordan en kundeportal kunne se ut, hvilken funksjonalitet vi skulle utvikle, og bruk av portalen til administrasjon av sensorer, kunder og kjøretøy.
Administrasjonssystem og kundeportal ble planlagt for å kunne lagre sensordata på en ekstern server (skyløsning), gi bedre oversikt over sensordata og rapportere om registrerte kjøretøy og hendelser.
Vår kundeportal er selveid og vi har ingen eksterne lisenskostnader for bruk av vår software.
Kundeportalen er like rask og stabil å bruke for kunder fra både Amerika, Asia og Europa, uten ekstra tidsbruk ved henting av data fra skyløsningen.
Etter vår første serieproduksjon er flere komponenter og nye tekniske løsninger integrert i en oppgradert versjon. Vi har fått ytterligere reduksjon i strømforbruk, flere muligheter for kommunikasjon og flere sensorer for avlesing av måledata.
Siste versjon av sensoren er nå klar for produksjon, og vi kan fremover utvikle eksisterende og nye tjenester gjennom fjernprogrammering, uten behov for oppgradering av eksisterende elektronikk.